• Forskning
• Foreløpige resultater

Forskningsområder

Hvem kan tilpasse seg og hvordan? Hva bidrar til og hva hemmer tilpasningsevne? Er alle tilpasninger fysisk og samfunnsmessig ønskelige? Hva er begrensninger til tilpasning?

FNs siste klimarapport har allerede skapt mye debatt og reaksjoner. Likevel sitter nok flere av oss igjen med flere spørsmål enn svar etter å ha lest rapporten ettersom dagens klimaendringer vil skape stadig nye og uventede utfordringer, især for individer og lokalsamfunn som allerede er utsatt for andre typer påvirkinger.

Ved hjelp av seks delprosjekter vil PLAN se på hvordan klimaendringer påvirker oss mennesker og samfunn, og hva vi kan gjøre for å tilpasse oss endringene: 

1. Konteksten for klimatilpasning i Norge

Dette delprosjekt identifiserer hvordan klimaendringer virker sammen med endringer i miljø- og samfunnsforhold, og hvordan slike samspill påvirker sårbarhet og tilpasningsstrategier blant lokalsamfunn i Norge. Hva slags strategier tar lokalsamfunn i bruk som respons på klimaendringer og øvrige miljø – og samfunnsprosesser? Hvilken type lokale indikatorer og informasjon kan benyttes for å dokumentere og analysere lokale tilpasningsbehov, prosesser, potensialer og begrensninger?

2. Lokal klimatilpasning: Institusjonell læring, nettverk og kunnskap

Hvordan foregår tilpasningsprosesser i praksis? Hva er det som skal til for at læring, informasjonsflyt, produksjon av lokalkunnskap og nettverksbygging finner sted slik at praktiske tilpasningsløsninger settes ut i livet? Dette delprosjektet fokuserer på hvordan forskjellige formelle og uformelle koblinger mellom kommunale institusjoner og husholdninger virker sammen og hvordan de bidrar til å redusere sårbarhet overfor klimaendringer. Ved hjelp av lokale casestudier undersøkes hvilke tilpasningsprosesser som settes i gang ved to typer klimaendringer – uventet flom og mer gradvise endringer i snøsesongen.

3. Nye offentlige styringsformer og energisektorens tilpasningskapasitet til klimaendringer

Den norske energisektoren er interessant å studere når det gjelder klimatilpasning på grunn av sårbarheten den har overfor klimarelaterte værfenomener, dens viktige posisjon for et velfungerende samfunn og dens historie med endring av styringsformer. Et av hovedmålene i dette delprosjektet er å undersøke hvorvidt og hvordan endringer i sektorens styringsformer (administrativ organisering og praksis) har påvirket kapasiteten til å tilpasse seg klimaendringer.

Sammenlignende studier vil bli gjort med den svenske energisektoren hvor følgende hovedspørsmål stilles: Hvor godt tilpasset er den norske og den svenske energisektoren til klimarelaterte endringer? I hvilken grad og hvordan har nye styringsformer og allerede inntrufne ekstremværsituasjoner påvirket tilpasningskapasiteten? Hvordan kan den norske energisektoren forbedre sin tilpasningskapasitet til fremtidige værforhold?

4. Tilpassing til klimaendring i byplanlegging og byutvikling

Den kompakte byen har blitt fremmet som løsningsmodell for en bærekraftig byutvikling, både av norske planleggingsmyndigheter og innenfor den profesjonelle byplandiskursen. Begrunnelsen er at en kompakt by bidrar til redusert transportomfang på grunn av kortere reiseavstander og redusert andel av bilbruk til transport. Dette er et viktig bidrag til for å redusere utslipp av klimagasser. Økende tetthet i byen er imidlertid et problem fordi overflatene blir i økende grad forseglet noe som øker sårbarheten i forhold til flom og ekstremvær som følge av klimaendring. Økt intensitet i nedbør krever nye løsninger for overvannshåndtering som igjen krever nye samarbeidsformer mellom aktørene i byutviklingen. Mer intens nedbør kan i tillegg føre til at nye områder blir rasutsatte. Fortettingsstrategien fører også til at mange tidligere industriområder langs elver og havneområder blir utnyttet som områder for ny byutvikling. Slike områder kan imidlertid være utsatte for oversvømmelse ved flom og ved havnivåstigning. I hvilken grad og på hvilken måte blir det tatt hensyn til dette ved utbygging av nye byområder?

Prosjektet har to deler med ulikt teoretisk fokus på det samme empiriske materialet. Den første delen vil studere de komplekse samarbeids- og styringsformer mellom aktørene i byutviklingen og hvordan fremtidige klimautfordringer blir oppfattet, vurdert og forhandlet om i disse prosessene. I den andre delen vil vi se på hvordan kunnskap om usikkerhet blir håndtert i planlegging. Casestudier vil bli gjennomført i tre byområder med tidligere erfaring med ekstremvær men også ulik grad av sårbarhet i forhold til ulike scenarier for klimaendringer.

5. Identifisering og evaluering av klimatilpasningens begrensninger i Norge

Det finnes klimaeffekter vi ikke kan tilpasse oss og utfall av klimatilpasning, som ulikhet og tap av kulturarv, identitet og andre viktige samfunnsverdier, som kan sees på som uønskede. Målet med dette femte delprosjektet er å utvikle og teste et rammeverk for å identifisere og analysere begrensningene til klimatilpasning i Norge.

Rammeverket omfatter samfunnsmessige forhold og faktorer som begrenser våre muligheter til å tilpasse oss klimaendringer med utgangspunkt i ulike verdier, interesser, prioriterte utfall og ressurser blant individer og samfunn. Rammeverket vil testes på en casestudie som undersøker begrensinger til tilpasning innenfor friluftsliv, et viktig element i norsk identitet og livskvalitet, med spesiell fokus på skisektoren i et varmere og mer snøfattig klima.  

6. Et integrert geografisk informasjonssystem for vurdering av klimaendringer og tilpasningsdyktighet i Norge

Et geografisk informasjonssystem (GIS) er en integrert løsning der programvare og romlige data brukes til å visualisere og administrere informasjon om geografiske steder. Det danner et rammeverk for innsamling og organisering av romlige data, analyse av romlige forhold og modellering av prosesser. Informasjon blir vanligvis presentert i tradisjonelt kartformat, men multimedie-elementer som bilder og videoklipp kan også benyttes.

Målet med dette delprosjektet er å utvikle et GIS-basert verktøy som er i stand til å identifisere forutsatte fysiske konsekvenser av klimaendringer. I tillegg skal det rette oppmerksomheten mot de underliggende sosiale og økonomiske forhold som kan påvirke sårbarheten og tilpasningsdyktigheten. Utfordringen blir derfor å finne ut hvordan informasjon om virkninger av og sårbarhet for klimaendringer best kan formidles til dem det angår. Metoden skal være interaktiv og gjennomføres på en måte som tillater fremtidsplanlegging i forhold til et klima under endring. Et vesentlig moment vil være problemer i forhold til integrasjon av kvalitativ og kontekstuell informasjon som representasjon av forskjellige preferansekriterier sammen med kvantitative scenariebaserte resultater.